Americas

Europe

Asia Pacific

Other

greyLighter

Hjem

purpleDark

Salg

Kampanjetilbud

Butikk

Hodetelefoner

Les mer

Sammenlign høyttalere

Sammenlign lydplanker

Sammenlign subwoofere

Sammenlign bærbare høyttalere

Slik fungerer Sonos

Brukerstøtte

Radio

Sonos Radio

Profesjonell

Monterte løsninger

Utviklerportal

Trades

Fungerer med Sonos

My Account

Profil

Bestillinger

System

Oppgrader

Tilbud

Abonnementer

Beta

Brukerfellesskap

Avlogging

Min konto

Cart

Vi kunne ikke bekrefte postadressene du oppga. Kontroller at postadressen din er riktig slik at leveringen blir korrekt.

En e-post er sendt til e-postadressen din. Bruk koblingen i e-posten til å bekrefte e-postadressen din!

Title

Learn more about product protection by Extend

Sonos-bloggen

Start new order?

Name

Bekreft at du ønsker å reaktivere Sonos HD-abonnement ditt

Reaktiver abonnementet ditt

Sonos er et ledende amerikansk lydteknologiselskap som er best kjent som pionerer innen trådløse lydanlegg for flere rom. Teknologien gjør det enkelt for lyttere å strømme musikk og annet innhold i hele hjemmet. Selskapet fortsetter å tenke nytt, skape trådløse høyttalere, hjemmekinoanlegg, hodetelefoner, arkitektoniske komponenter og integrerte lydløsninger for hjemmebruk som revolusjonerer måten folk lytter til og kobler seg til lyd.

Selv om lyd er en del av alt vi gjør her hos Sonos, har aldri én spesiell lyd vært knyttet til varemerket vårt. Før nå. Samtidig med lanseringen av Sonos Radio er vi begeistret over å kunne avsløre vårt nye lydkjennemerke. Det er komponert av Philip Glass, den ikoniske mesteren av klassisk samtidsmusikk. Lyttere kan høre originalkomposisjonen hans når de slår på Sonos Radio. Her er historien bak lyden.

, oppdaget Dmitri Siegel, Sonos VP for Global Brand, at en viktig del av lytteopplevelsen manglet. «Vi innså at Sonos ikke egentlig hadde en lydmessig merkevareidentitet,» sa Siegel. «Vi er besatt av lyd – det er det vi tenker på hele dagen – men likevel hadde vi ikke en lyd som betydde Sonos. Når vi laget en drømmeliste over hvem som kunne komponere den lyden for oss, stod Philip Glass bestandig øverst.»

Glass har utforsket gjentagelser og modularitet i flere tiår, og det gjorde ham til et naturlig valg for å bygge videre på Sonos’ merkenavn og visuelle identitet, som er basert på symmetri og enkelhet. Heldigvis var det kjent at han hadde Sonos hjemme og til og med 

, takket være et mangeårig forhold til 

Sonos’ Global Head of Music, Brian Beck

. Siegel fortsatte: «Philip Glass passer perfekt for Sonos på grunn av kombinasjonen av formell struktur og livsglede, menneskelighet og teknisk strenghet i musikken hans.»

Så snart Glass aksepterte prosjektet, skrev Siegel en svært enkel brief for ham:

Sonos er et konstruert ord som betyr lyd.

Nå trenger vi å lage en lyd som betyr Sonos.

Og, som en av de mest innflytelsesrike amerikanske komponistene fra det siste århundret, leverte han. For å beskrive resultatet, bemerket Glass at «Komposisjonen gjenspeiler to motstående ender av et spektrum: det organiske og det elektroniske. Det organiske, representert av de akustiske instrumentene, dreier seg om lyttehandlingen som noe både felles og personlig. Det elektroniske som vi kan høre i de syntetiserte elementene, er en henvisning til Sonos-produkter som banebrytende teknologi, både innen lydgjengivelse og tilkoblingsmuligheter.»

For å finne ut mer om lydprofilen til Sonos-høyttalere, arbeidet Glass med Giles Martin, den prisvinnende komponisten, produsenten og Sound Experience Leader hos Sonos. «Vi ville være sikre på at tonen og spennvidden i komposisjonen viste yteevnen til høyttalerne og at komposisjonen tok for seg de øyeblikkene i brukeropplevelsen der lyd brukes eksplisitt», sa Martin.

For å gi komposisjonen liv ble opptaket gjort med 21 musikere ved DiMenna-senteret for klassisk musikk i New York City. Opptaket inkluderer en strykergruppe med 17 instrumenter, fløyte, trompet, valthorn, piano og elektroniske synthesizere.

Etter opptaket gjorde Martin miksing og mastering av lydkjennemerket i samarbeid med den Grammy- og Emmy-vinnende innspillingsteknikeren Sam Okell. Da de var ferdige, hadde Siegel endelig lyden som betyr Sonos.

I alt skapte Glass et komplett sett med merkevarelementer, med varierende lengde og bruksområde, som vil fungere som en «lydmessig verktøykasse» for Sonos’ lydopplevelse. Martin og Sound Experience-gruppen vil hente materiale fra dette verktøysettet etter som de planlegger og definerer merkevarens lydmessige identitet fremover.

Vi er nå stolte over å dele det endelige produktet, levendegjort i animasjonen nedenfor. Du opplever den best på Sonos-anlegget ditt fordi, som Glass påpeker, det ble komponert «ved hjelp av hele frekvensspekteret for å vise frem spennvidden og dybden i Sonos-høyttalerne.»

 der du kan høre det nye lydkjennemerket i briljant lyd, sammen med kuraterte sjangerstasjoner, originalprogrammer og tusenvis av radiostasjoner fra hele verden.

Hvilken lyd betyr «Sonos»? Philip Glass hadde svaret.

Global Head of Editorial

Brian Beck er Sonos’ Global Head of Music og har derfor ansvaret for å grave frem den ideelle låten eller artisten for våre annonser, arrangementer, kuraterte spillelister og mer til. Les om hvordan han holder seg oppdatert på det nyeste innen musikk – samt de tre tipsene han har for å lage fantastiske spillelister.

De som vokste opp i Fairbanks i Alaska tidlig på 80-tallet, måtte jobbe ganske hardt for å oppdage ny musikk. Og mye hardere for å levere aviser i iskaldt vær klokken fem om morgenen. For Brian Beck har dette skapt et grunnlag for en musikkarriere som har gått fra radio og strømming, til plateselskaper og management for artister, og frem til hans nåværende rolle som Global Head of Music for Sonos.

Det var i disse mørke, kalde morgentimene at Brian opplevde starten på sin livslange besettelse med musikk. – Mor måtte kjøre meg når jeg skulle levere avisen fordi det var så stappmørkt og førti kuldegrader – som var alt for kaldt til at jeg kunne sykle omkring, forteller Brian. – Vi spilte kassetter med Beatles, Motown eller Zeppelin i bilen. Dette var vårt rituale hver søndagsmorgen. I tillegg til disse kassettene var musikken Brian opplevde, begrenset til den lokale popradioen og det han ellers kunne finne på Music Land, den eneste musikkbutikken på kjøpesenteret.

Det vil si, frem til august 1981. – Da MTV kom, begynte alt virkelig å endre seg, sier han. – I Alaska spiller TV-en en stor rolle i livet ditt. Jeg var fullstendig oppslukt av MTV. Senere skulle han få en jobb hos MTV, men ikke før han hadde prøvd seg på radioen.

Idealistisk oppstart (eller: hvordan man skaffer seg gratis CD-er)

– Det var egentlig ganske tilfeldig hvordan jeg begynte å arbeide med musikk, sier Brian. Som elev på high school i Seattle måtte han finne en jobb han kunne prøve på karrieredagen. – Bandet jeg var med i, hadde spilt i et talentprogram for byen tidligere det året, noe som førte til at en radiostasjon som var sponsor, ga oss en haug med gratis CD-er. Så da vi måtte bestemme oss for hva vi skulle finne på for karrieredagen, sa jeg at jeg ville være DJ, for jeg tenkte at jeg dermed kunne få tak i flere gratis CD-er. Valget falt på radiostasjonen KNDD 107.7 The End i Seattle. Dette førte til en lærlingplass og deretter til en heltidsjobb som musikkutvelger og hallomann. – Så ja, mimrer han, – det hele startet med at jeg ønsket meg gratis musikk på karrieredagen.

Da Brian endte hos MTV, var han ansvarlig for å opprette spillelister over flere sjangre for nettverkets utprøving av musikkstrømming. – Det var da jeg virkelig lærte hvor viktig det var å investere tid på å opprette spillelister, forteller han. Brian var ikke fornøyd med bare å riste sammen sanger fordi de passet løst inn i et tema. Han brukte derfor den omtanken han hadde lært som musikkutvelger for radio, til å skape spillelister som passet mest mulig perfekt for strømming.

Spenningen mellom kunst og pengeinntjening gjennomsyrer musikkbransjen. Som manager for artister lærte Brian hvordan han skulle holde en fin balanse mellom de to samtidig som han viktigst av alt var tro mot artistens unike merkevare. I samarbeidet med folkene i blant annet My Morning Jacket, the Head and the Heart og Preservation Hall Jazz Band hadde Brian oppsynet med blant annet markedsføringen, nettstrategien og handelsvarene. Og uten at han var klar over det på det tidspunktet, samlet han den erfaringen han aller mest ville trenge i sin fremtidige rolle hos Sonos.

Gjennom hele karrieren har Brian hatt orkesterplass til utviklingen av musikkonsum – fra kassetter og CD-er til mp3 og strømming. Og parallelt med den utviklingen har han vært vitne til at balansen har skiftet fra kvalitet til bekvemmelighet. – Jeg har alltid vært opptatt av fantastisk lyd, men det var så besværlig, sier han. Det var ikke før han skaffet seg sin første Sonos-høyttaler, en førstegenerasjons Play:5, at han endelig fant en bekvem måte å oppleve fantastisk lyd på. – Jeg husker at jeg tenkte «Herre Jemini, det er jo bare SÅ enkelt, forteller han. Dette ga Brian et nytt syn på hva fantastisk lyd kan innebære. Med dette sammen med en grundig bakgrunn innen musikkbransjen kom han til Sonos på slutten av 2015 som US Head of Artist Relations.

I sin nåværende rolle har Brian ansvaret for å finne og sikre seg den riktige artisten eller låten for alt som har med musikk å gjøre hos Sonos. Som en del av dette dyrker han gode forhold med de artistene som virkelig deler de samme verdiene og estetikken som Sonos – artister som Solange, Beastie Boys, Frank Ocean og Karen O for å nevne noen. – Min jobb er å gjøre store artister kjent med Sonos i et håp om at de vil ha en meningsfylt opplevelse med produktet, forklarer Brian. – Når så tiden kommer for å velge musikk som kan bidra til å fortelle en historie, er samtalen med gruppen mye enklere fordi artisten allerede bruker Sonos og elsker det.

I løpet av de siste fire årene har disse båndene fortsatt å blomstre, og dette har gitt grobunn for et sammenhengende lydbilde for profilerte produktlanseringer, merkeaktiveringer, produktsamarbeid og arrangementer. Selv om det kan høres ut som om Brian gjør alt alene, understreker han at nøkkelelementet er at han er en del av en utrolig gruppe. – Denne gruppen er den beste jeg noensinne har arbeidet sammen med, og det gjør dette til en drømmejobb, forteller han. – Alle kommer fra forskjellig bakgrunn og har med seg sitt eget verdifulle og unike perspektiv. Det sikrer at uansett hva vi produserer, så er det absolutt det beste vi får til.

Når Brian skal velge ut de artistene han skal jobbe sammen med, må han hele tiden holde seg oppdatert på og fordype seg i det siste innen musikk. Hvordan han jobber har endret seg ganske mye siden den gangen han gikk opp og ned langs reolene i Music Land i Alaska. – Jeg har for det meste overført alt til strømming, sa han. – Jeg følger antakelig et sted mellom 50 og 70 spillelister med ny musikk blant alle typer av musikkstrømmetjenester. Men det er da det virkelige arbeidet starter: – Hver uke plukker jeg ut det som virker mest interessante, eller som finnes på flere spillelister, til en «kanskje»-spilleliste. Han fyller på spillelisten med litt hjelp fra sosiale medier, hvor han følger flere artister og platemerker på Instagram og sper så på med enkelte besøk i platebutikker. Deretter tynner han ut spillelisten flere ganger til han sitter igjen med en spilleliste med finalister. Og det er denne spillelisten han bruker når han får spørsmål om hvilken musikk som bør brukes i forbindelse med et nytt initiativ fra Sonos.

Hvordan man oppretter algoritmefrie spillelister

Når Brian ikke navigerer seg frem gjennom kompleksitetene i musikkbransjen, blir han av og til bedt om å bruke det han vet til å opprette offisielle Sonos-spillelister. Den metoden han bruker for å skape disse spillelistene, er omfattende, men bærer frukter. (Vi deler noen av favorittene våre nedenfor.) Her er hans tre beste tips for hvordan du kan skape dine egne spillelister:

– Selv om du mener du har god peiling på en bestemt sjanger, vibe eller kategori, er det nyttig å bruke internett for å grave enda dypere. Utforsk forskjellige nettforum – det er mange hardcore musikknerder der ute som kan lære deg noe med informasjonen de har lagt ut. Utforsk andre spillelister – hvis jeg lager en spilleliste for jazz, er det gode sjanser for at The New Yorker har en spilleliste med essensiell jazz som det kan være verdt å bruke som en referanse. Sjekk til sist ut artistenes egne spillelister på strømmetjenestene – de kjenner til andre artister, og sanne musikkelskere ser på dem og vil gi sine egne vurderinger, slik at du kan finne sanger som ikke er opplagte eller velkjente. Se på alt grunnarbeidet som en mulighet til å få enda bedre kunnskaper om musikk.

– Flyten er det viktigste. Hvordan du starter spillelisten, setter tonen for resten. Så hvis den starter i et raskt tempo, vil du antakelig ønske å holde en høy energi gjennom hele spillelisten. Hvis du derimot ser på den som en reise eller en DJ-opptreden, kan du bygge den opp gradvis. Prøv så å bygge inn bevegelser opp og ned, øyeblikk med gjenkjennelse og overraskelser. Og når du legger til låter, bør du alltid tenke på hvordan de fungerer sammen med hverandre. Hvis en låt avslutter skikkelig hardt og den neste sangen starter mykt, bør du kanskje starte med den mykere sangen.

– Når du har bygget opp spillelisten, må du høre gjennom den flere ganger, fra start til slutt. Så tar du en pause hvor du ikke lytter til den på en stund. La det gå en uke eller så. Kom så tilbake for å se om den fremdeles er like god. Hver gang du lytter, bør du vurdere hva som skal legges til eller fjernes. Noen låter fungerer ikke godt for en spilleliste. De kan slutte med en lyd som delvis er en overgang til neste låt. Eller de kan ha et mellomspill som høres ut som om noen har lagt igjen en beskjed på en telefonsvarer. Slike låter fungerer ganske enkelt ikke godt i flyten på en spilleliste. Vær også oppmerksom på lydnivåene. Noen sanger har skikkelig lavt volum. Så hvis du har en spilleliste du vil bruke på en fest og du går fra en virkelig høylytt låt til en som er stille, så vil det ikke flyte som det skal. Da bør du enten flytte låten fremover i spillelisten eller ta den bort. Du prøver å skape en vibe med spillelisten, så du må være villig til å gi slipp på låter for å følge hovedtanken.

Ble du inspirert? Del spillelistene dine på sosiale medier og tagg Sonos – vi er spente på å se hva du finner frem.

Soundtracking fra Sonos

Photography by: Danny Clinch

Philip Glass opens his own door. He ushers me into the front room of his East Village brownstone — busy, unkempt and fully lived-in — to drop my coat off and wait a minute. I am, it seems, early, and Glass is still busy with his previous task. As I peel layers that protected me from a frosty New York afternoon, Glass shuffles into the next room over — the music room, it turns out — and gets back to quietly, intently banging out single notes on a piano. Let me tell you, there is no feeling like the feeling you get when you realize that you have accidentally interrupted Philip Glass — among the most influential American composers of the last century, one of the masters of contemporary classical music “with repetitive structures” (he shies away from the term “minimalist”), recipient of countless arts awards and lifetime-achievement medals — from working on music.

Philip Glass' shelf of sheet music and a Play:3.

Glass has lived in this house since 1984, and that crowded room — grand piano, synthesizer, floor-to-ceiling bookshelves filling up much of its capacity, sheet music, art and Eastern artifacts on every surface — is where he does his composing. It is, in fact, the room where he wrote most of Symphony No. 11, which premiered at Carnegie Hall on January 31st, which also happened to be Glass’s 80th birthday, the overlapping hallmarks far from a coincidence.

“The whole thing was a set-up,” Glass says through a smirk that rarely disappears during our conversation, a couple of weeks after the event. “The people who work for me commissioned it to be done on my birthday which was going to take place at Carnegie Hall.” (He assumes a voice of faux-incredulity: “No pressure. ’Oh, I see, this is my party and I have to do the work?’”) Glass says he temporarily fretted the stressful circumstances — rewriting the symphony’s last 11 pages after the first rehearsal because “I realized that the ending was not definitive enough” — but estimates that the debut, performed by the Bruckner Orchestra Linz, under the direction of its chief conductor (and longtime Glass collaborator), Dennis Russell Davies, went over pretty well. “The reception seemed fairly authentic. People really did like it. They weren’t just applauding because I was 80, like you might see with [older] people out running in the park, and people go ‘Yay’ only because they can still do it.”

“My days of listening were connected to my father’s record store, where I began working when I was 12. My first job in the music world was advising people what records they should buy, so I had to know all the records in the store.”

A moment later, referencing his own feelings in the symphony’s aftermath, Glass casually declares that “Writing it and hearing it is not exactly the same.” In a nutshell, this dichotomy is at the center of our discussion: how, for a composer, especially one as long-established as Glass, the acts of conceiving and listening are both intertwined and separate, and how such actions relate to one another when writing a massive piece such as the Eleventh.

For Glass, some notions of these concepts arrived early. Though he began attending Baltimore’s prestigious Peabody music school at the age of eight, he’s certain that “My days of listening were connected to my father’s record store, where I began working when I was 12. My first job in the music world was advising people what records they should buy, so I had to know all the records in the store. They would come in and say, ‘Well, I want to buy Beethoven’s Third Symphony’ and I would say, ‘Do you like it fast or do you like it slow? If you like it slow, you can get Bruno Walter’s. If you like it fast, we can get you Toscanini. If you want an American version, we got Leonard Bernstein’s.’ I had to listen professionally, you might say.”

Glass’s listening also needed to be mindful of the budding audiophile market. “We were aware of which were the good sounding records and which were not, but the people who were nuts about sound they didn’t care about the content. We’d say, ‘We just got a new marching-band record, you won’t believe how the brass sounds.’ We were selling music.”

As Glass moved through his schooling and creative evolution — at the University of Chicago and at New York’s Julliard School of Music; then in Paris, studying with the famous composition teacher Nadia Boulanger and 

notating the Indian music of Ravi Shankar

; then back to New York, where in 1967 he founded the Philip Glass Ensemble for the performance of his own budding compositions — he says, “I hardly listened at all.”

Glass’ fluency reading music and imagining it off the page accelerated his understanding of compositions and its forms. “I would pretend to be following lectures and actually I was reading a Beethoven quartet,” he says of racing the pedagogues and winning “because I could read faster.” Yet he also recognized the flaws in conceptualizing composed sound without actually listening back to it. “Are we hearing it accurately? Are we writing down what we want to hear?” Glass asks. In his mind, the greatest challenge of imagined accuracy is “hearing the music in real-time. It’s very hard to do. So you end up playing it on the piano,” which, if the piece is symphonic, is not the music’s true representation either. The relationship between linear time and writing is a life-long conundrum. “I think these are challenges for composers at any point in their life. You don’t get particularly better — you may learn certain tricks, but that’s it.”

Technology has certainly changed his landscape. It is interesting to hear Glass — who recently had a Sonos system set up throughout his house — discuss digital tools as “assets” in his process. Including, in the writing of the new symphony.

“I was working with Dennis,” he recounts of the lead-up to the Carnegie Hall premiere. “We were going over some transitions, and he had the rehearsals on a digital recorder. I had it put on Dropbox, pulled up the rehearsal on my phone, so we listened to it together, and would say, ‘well maybe we can cut a couple of measures here.’ Now in my music room, I tend to listen to playback of things, the rehearsal tapes. That became very useful.”

Aging has done its share to affect how Glass’ hears — “Perceptual faculties become degraded biologically,” he says, matter of factly. “Look I’m 80, what else is going to happen?” – but also, more importantly, what he chooses to hear.

“Mostly, I listen occupationally. Of course it’s fun to listen, but I don’t listen for fun. When I listen to Anoushka Shankar’s new album, for instance, I am more listening to see if she’s got a good band, if they’re playing together, would Ravi be happy when he heard it. Or, if I hear an orchestra, I want to hear the conductor, I want to hear how they sound.” The smirk rises to the fore once more. “I have all kinds of sinister agendas for listening tucked away.”

Glass says that, beyond music, he has other reasons to love his Sonos set-up. “I find that in my bedroom, I listen to the news — the stations are listed and they don’t drift. But listening for pleasure…” His voice trails away. “My ideal place is some place where they don’t play music. I found for example, that Chinese restaurants in New York don’t have music, have you noticed that?”

Philip Glass on Listening (and Composing) at 80

Spar 1650 kroner på Sonos Ace-hodetelefoner

Hvilken lyd betyr «Sonos»? Philip Glass hadde svaret.

Soundtracking fra Sonos

Philip Glass on Listening (and Composing) at 80

Hjelp

Hjelp

Tilbud

Tilbud

Om Sonos

Om Sonos

For forretninger

For forretninger

Kategorier

Kategorier

Produktoversikt

Produktoversikt

Hvilken lyd betyr «Sonos»? Philip Glass hadde svaret.

.css-10sffwj{display:-webkit-box;display:-webkit-flex;display:-ms-flexbox;display:flex;display:-webkit-inline-box;display:-webkit-inline-flex;display:-ms-inline-flexbox;display:inline-flex;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;}Soundtracking fra Sonos

Philip Glass on Listening (and Composing) at 80

Hjelp

Hjelp

Tilbud

Tilbud

Om Sonos

Om Sonos

For forretninger

For forretninger

Kategorier

Kategorier

Produktoversikt

Produktoversikt

Soundtracking fra Sonos