Americas

Europe

Asia Pacific

Other

greyLighter

Hjem

purpleDark

Salg

Kampanjetilbud

Butikk

Hodetelefoner

Les mer

Sammenlign høyttalere

Sammenlign lydplanker

Sammenlign subwoofere

Sammenlign bærbare høyttalere

Slik fungerer Sonos

Brukerstøtte

Radio

Sonos Radio

Profesjonell

Monterte løsninger

Utviklerportal

Trades

Fungerer med Sonos

My Account

Profil

Bestillinger

System

Oppgrader

Tilbud

Abonnementer

Beta

Brukerfellesskap

Avlogging

Min konto

Cart

Vi kunne ikke bekrefte postadressene du oppga. Kontroller at postadressen din er riktig slik at leveringen blir korrekt.

En e-post er sendt til e-postadressen din. Bruk koblingen i e-posten til å bekrefte e-postadressen din!

Title

Learn more about product protection by Extend

Sonos-bloggen

Start new order?

Name

Bekreft at du ønsker å reaktivere Sonos HD-abonnement ditt

Reaktiver abonnementet ditt

Sonos er et ledende amerikansk lydteknologiselskap som er best kjent som pionerer innen trådløse lydanlegg for flere rom. Teknologien gjør det enkelt for lyttere å strømme musikk og annet innhold i hele hjemmet. Selskapet fortsetter å tenke nytt, skape trådløse høyttalere, hjemmekinoanlegg, hodetelefoner, arkitektoniske komponenter og integrerte lydløsninger for hjemmebruk som revolusjonerer måten folk lytter til og kobler seg til lyd.

Lydingeniøren Chris Jenkins har vunnet Oscar for arbeidet sitt med å lage lydbilder for filmer som Mad Max: Fury Road og Det femte elementet. Han tar kanskje av hodetelefonene fra studioet før han kommer hjem, men lyttingen har bare såvidt begynt.

Til tross for navnet ville ikke filmens bildeverden vært noe særlig uten den andre halvdelen av det kreative samspillet: Lyden. Bak hver eneste drønnende eksplosjon, hviskende dialog eller sitrende filmmusikk står et team med lydingeniører som bidrar med å orkestrere kinoopplevelsen din. Det er få av dem som er like suverene som Chris Jenkins.

Som lydingeniør og lydopptaksansvarlig bruker Jenkins ørene for å rive fortellinger ut av lerretet og la publikum synke inn i verden rundt filmer som 

. Med nesten 40 års erfaring har han mikset lyd til over 180 filmer og vunnet tre Oscar-priser.

Når han ikke holder på med å skape multisensoriske fortelleropplevelser for filmsaler, er Jenkins travelt opptatt med å bidra til at filmer og filmmusikk høres fantastiske ut også i hjemmet. Som medlem av Sonos Soundboard – et rådgivende panel av lydskapere fra underholdningsbransjen, samlet av Sonos – arbeider Jenkins tett med firmaets ingeniører og produktskapere og gir sin profesjonelle tilbakemelding om lyden fra høyttalere som den nye Sonos Beam mens de er under utvikling. Gjennom en serie av direkte lytteøkter, har kreative rådgivere som Jenkins et enkelt mål: Å hjelpe Sonos med å sikre at den opprinnelige følelsen og lydmessige klarheten til filmer, musikk og annet innhold opprettholdes mens verket forflytter seg fra studioets miksepult til din stue.

Siden han bruker hele dagen til å arbeide med lyd, ville det ikke være så veldig overraskende om han ønsket å komme hjem til total stillhet, men Jenkins’ lidenskap for lyd strekker seg over både hans profesjonelle og private liv. Vi besøkte ham hjemme i utkanten av Los Angeles, der han bor med sin kone Jeannne og to hunder, Daisy og Moose, for å snakke om lyd og finne ut hvordan han lytter når han har fri.

Hvordan skifter du fra lytting på jobben til lytting hjemme? Hvilken rolle spiller lyd her hjemme, i forhold til i studioet?

Musikken står bestandig på her inne. Hvis jeg arbeider sent i studioet, kan en stille kjøretur på veien hjem være nødvendig for å nullstille meg, men det gjør bare lytteopplevelsen her hjemme enda bedre.

Vi bor i denne vakre elvedalen. Jeg elsker lyden fra naturen og hvor stille det kan bli noen ganger, men flott musikk er bare noe jeg må ha her hjemme. Det ville på en måte føles tomt ut uten. Jeg vokste opp i et hus fylt med musikk, så det har bestandig vært en rik del av livet mitt, inkludert arbeidet mitt med filmer.

Det å bo her ute må være fantastisk for å lette trykket fra arbeidet og finne ny inspirasjon.

Jeg lytter til hvordan ting høres her ute, og lyd kommer fra alle kanter. Lydmessig er naturen overalt. Vi har en utrolig gave i ørene våre og tankene våre for å kunne behandle dette. Så jeg fortsetter å lytte til musikk og tenke på måter som den opplevelsen kan forbedres, enten det er en sanger og tekstforfatter med en akustisk gitar eller Luciano Pavarotti med et orkester med 80 musikere. Det burde ikke være noen forskjell i kvaliteten på lyttingen.

Vi har en utrolig gave i ørene og tankene våre. Jeg fortsetter å lytte til musikk og tenke på måter den opplevelsen kan forbedres.

A Play: 5 fills the Jenkins' living room with deep rich sound.

Du bruker antakelig hodetelefoner mye på jobb. Hvordan er det, i sammenligning til å lytte høyt?

Jeg synes de er utrolig forstyrrende. Jeg var lydingeniør i mange år for en mengde dyktige miksere, så jeg måtte bruke hodetelefoner hver dag og jeg hatet dem. De er ikke komfortable. Det er ikke en naturlig måte for meg å høre på musikk. Dagens hodetelefoner er beregnet på å lukke resten av verden ute. De isolerer deg, slik at du får din egen opplevelse med telefonen eller nettbrettet og ikke trenger å være i kontakt med andre mennesker. Når jeg lytter til musikk eller ser på filmer, vil jeg at det skal være en opplevelse jeg deler.

Målet mitt er å få alle til å ta av seg hodetelefonene. Det finnes ikke noe finere enn å se et rom fullt av mennesker som reagerer positivt på å lytte til det samme. Det finnes så mye glede i rommet fra den delte opplevelsen. Selv mellom totalt ukjente.

Men hodetelefoner er en realitet. Svært mange artister jeg har arbeidet med har bare gitt meg et par øreplugger og sagt: «Få det til å høres bra ut i disse.» Mennesker som du kunne tro ville være skikkelige lydfanatikere vet at vi lever i den virkelige verden. Vi må skape noe som høres bra ut både i øreplugger og på 7.1-systemer.

Når du mikser, fokuserer du for det meste på lytteopplevelsen i kinosalen. Hvordan sikrer du at folk får den typen lytteopplevelse også hjemme?

Vi vil at folk skal få den samme opplevelsen. Mer og mer vil visninger som vi jobber med og lydspor som vi skaper ha mye mer sofistikert og engasjerende lyd. Etter som teknologien går framover, kommer folk nærmere å få den typen opplevelse uten å trenge en haug med svære høyttalere på stua. Teknologien vi har nå gjør det enklere å reprodusere disse lydsporene og gjøre engasjerende lyd så mye mer tilgjengelig.

The Jenkins enjoy some music in the kitchen.

Det var faktisk kona! Vi har et fantastisk hjem som vi har jobbet virkelig hardt med. Hvert eneste lille stykke tre og alle møblene er en viktig del av stilen vår og hvem vi er som mennesker. Vi ville ikke skjære huller i veggene eller henge opp kabler og tråder og ha alt det klumpete utstyret rundt omrking. Det er en del av min verden i studioet, men vi vil ikke at det skal være en del av hjemmet vårt. Vi har støtt opp mot dette på nytt og på nytt med forskjellig utstyr og forskjellige måter å spille av musikk og filmer her hjemme.

Min kone har et sylskarpt blikk for detaljer og design. Da jeg første gang tok med Playbase hjem for utprøving, sa hun ikke noe om det til å begynne med. Jeg slo den på og etter omkring en time kom hun inn og sa: «Hva er det du har under TV-en?» Den hadde flott lyd, men for oss var designuttrykket like viktig.

Ikke alle er vante med å ha lydutstyr i hjemmet sitt, og teknologien kan ikke få forstyrre din evne til å nyte det. Og nå, med stemmestyring, er det enklere å bruke for ungene.

Det virker som du har en høyttaler i hvert rom, også på badet.

Det er fantastisk å ha en enkelt monohøyttaler som kan produsere lyd som høres så bra ut på et sted der du egentlig ikke venter det. Stuen er rommet med flest opplevelser. Vi tar det nå som en selvfølge at vi skal ha flott lyd fordi TV-ene våre ikke produserer god lyd. Jeg liker veldig godt å kunne strømme musikk fra kontoret og lytte på den fra Playbase på stua. Når vi har gjester på besøk, kan vi slå på alle høyttalerne og sette huset i festmodus, og få den opplevelsen på så mange steder som mulig.

Når jeg lytter til musikk eller ser på filmer, vil jeg at det skal være en opplevelse jeg deler. Målet mitt er å få alle til å ta av seg hodetelefonene.

Åh, alt mulig. Til enhver tid kan jeg lytte til country, bluegrass, klassisk, Hans Zimmer eller Junkie XL. Du skulle sett hvordan spillelistene mine ser ut. Kona mi er glad i Willie Nelson, så vi hører på Willie Nelson på vår Sonos One på kjøkkenet mens vi lager mat. Det er bestandig noe som skjer i hvilket som helst rom. I det siste har det blitt mye The Beatles, Jackson Brown og Bruno Mars.

Vi hadde en film med Father John Misty i år. Den var en del av albumet som ble sluppet. Vi lytter til alt mulig. Musikken spiller en stor rolle i livet vårt.

Dette intervjuet er redigert for klarhet og lengde.

Chris Jenkins: Hvordan en berømt lydingeniør fra Holywood lytter i sitt eget hjem

Gjesteskribent

For generasjoner av entusiaster er vinyl fortsatt det ultimate formatet for audiofile. Fra nostalgien som kommer fra sprakingen når nålen treffer sporene, til den varme analoge lyden og gleden ved å ta på et vakkert 12-tommers gatefoldomslag, ritualet med å legge en plate på en platespiller har fortsatt en egen sjarm og romantikk.

Nesten hundre år etter den ble introdusert, er den høyt elskede vinylplaten fremdeles populær. I 2022 hadde platesalget i USA sitt 

 med stadig økende salg, mens det globalt ble solgt 

Kjærligheten til vinylplatene vil tydeligvis ikke forsvinne med det første, selv om det store utvalget i strømmetjenester har revolusjonert hvordan vi lytter til musikk.

Men hvorfor skal vi måtte velge ett format over det andre? Med Sonos kan du ikke bare få tilgang til hundrevis av strømmetjenester, men du kan også uten problemer integrere en platespiller i hjemmelydanlegget ditt.

Hvis du ønsker å få mest mulig ut av platesamlingen din, så vil denne hurtigveiledningen hjelpe deg med å koble en platespiller til Sonos-anlegget ditt på noen minutter slik at du kan begynne å nyte den rike, umiskjennelige lyden fra favorittplatene dine overalt i hjemmet.

Det finnes en rekke måter å gjøre dette på. Først, trenger du ett av følgende Sonos-produkter:

Du vil selvsagt også trenge en platespiller, som 

. Vi anbefaler den fordi den har en innebygget phono-forforsterker. Hvis platespilleren ikke har en phono-forforsterker (de fleste har ikke det), må du skaffe deg en for at vinylopplevelsen med Sonos skal bli best mulig. Du kan lese mer om dette på 

Trinn 1:

Koble platespilleren til Sonos-anlegget

Den mest avanserte alt-i-ett-høyttaleren vår leveres med en direkte line-in-port for å kunne koble eksterne lydenheter til Sonos-anlegget ditt med 

Plugg line-in-adapteren inn i USB-C-inngangen på baksiden av høyttaleren, og bruk en standard stereo RCA til 3,5 mm-kabel for å koble til platespilleren. Du kan også koble til Era 300 og Era 100 via Bluetooth® (mer om det senere).

En svart Sonos Era 100 og en svart Sonos Era 300 med sine tilsvarende line-in-adaptere

Plugg platespilleren direkte inn i den største høyttaleren med line-in-inngangen på baksiden.

Plugg enden med én plugg fra en RCA Y-lydkabel inn i line-in-inngangen på Five/Play:5. Plugg enden med to plugger inn i de tilsvarende fargede kontaktene for venstre/høyre lydutgang (L/R) på baksiden av platespilleren.

Hvis du har en platespiller og høyttalere av et annet merke, men ingen forsterker, kan du koble dem direkte til Sonos-anlegget ved hjelp av Sonos Amp.

Bruk kun RCA-stereolydkabelen som følger med Amp: plugg ett par hvite og røde kontakter inn i venstre og høyre lydutgang fra platespilleren eller forforsterkeren, og det andre paret inn i venstre og høyre lydinngang på baksiden av Sonos Amp.

Sonos Port er perfekt hvis du allerede har en forsterker og et sett med høyttalere av et annet merke. Port lar deg bruke det forsterkede lydutstyret du allerede har for å bringe lyden av platesamlingen ut gjennom Sonos-anlegget til flere rom.

Bare finn fram lydkabelen som følger med Port. Plugg den ene enden inn i platespilleren og den andre i L/R-inngangene med tilsvarende farger på baksiden av Port.

Åpne Sonos-appen på telefonen eller nettbrettet. Gå til fanen 

, så velger du den tilkoblede enheten som kilde. Du kan til og med 

 slik at Sonos-anlegget vet at det er på tide å skifte til vinylmodus så snart nålen slippes på platen.

Trinn 2:

Endre lydkilden i Sonos-appen til Line-in

Hvis du har flere Sonos-enheter satt opp i ulike rom, kan du gruppere dem ved hjelp av fanen 

 i Sonos-appen og spre lyden av favorittplatene dine ut i hele huset.

Trinn 3:

Legg til flere høyttalere og rom

En Sonos-bruker sitter i en stol i stuen og styrer en hvit Sonos Era 300 fra mobilen

, inkluderer ikke bare en innebygget phono-forforsterker, men også en Bluetooth®-forbindelse. Det betyr at du kan sende lyd til Bluetooth-aktiverte Sonos-høyttalere uten å bruke en kablet forbindelse.

Så snart du har konfigurert Sonos-høyttalerne over Wi-Fi, må du pare dem via Bluetooth® til platespilleren din. Trykk og hold Bluetooth®-knappen på baksiden av høyttaleren. Når du hører en tone og at statuslyset blinker blått, betyr det at høyttaleren er klar til å danne et par. Nå kan du koble til høyttaleren i enhetens Bluetooth®-innstillinger.

Bonus:

Koble til en platespiller via Bluetooth®

Trenger du hjelp med å sette opp Sonos for å spille vinyl? Community-siden vår har svar på de viktigste spørsmålene.

.
Les flere diskusjoner om spesifikke problemer 

i forbindelse med å spille vinylplater med Sonos

En Sonos-bruker som lytter på platene sine med en platespiller gjennom et par svarte Sonos Era 100-høyttalere

Hvordan lytte til vinyl med Sonos

Photography by: Danny Clinch

Philip Glass opens his own door. He ushers me into the front room of his East Village brownstone — busy, unkempt and fully lived-in — to drop my coat off and wait a minute. I am, it seems, early, and Glass is still busy with his previous task. As I peel layers that protected me from a frosty New York afternoon, Glass shuffles into the next room over — the music room, it turns out — and gets back to quietly, intently banging out single notes on a piano. Let me tell you, there is no feeling like the feeling you get when you realize that you have accidentally interrupted Philip Glass — among the most influential American composers of the last century, one of the masters of contemporary classical music “with repetitive structures” (he shies away from the term “minimalist”), recipient of countless arts awards and lifetime-achievement medals — from working on music.

Philip Glass' shelf of sheet music and a Play:3.

Glass has lived in this house since 1984, and that crowded room — grand piano, synthesizer, floor-to-ceiling bookshelves filling up much of its capacity, sheet music, art and Eastern artifacts on every surface — is where he does his composing. It is, in fact, the room where he wrote most of Symphony No. 11, which premiered at Carnegie Hall on January 31st, which also happened to be Glass’s 80th birthday, the overlapping hallmarks far from a coincidence.

“The whole thing was a set-up,” Glass says through a smirk that rarely disappears during our conversation, a couple of weeks after the event. “The people who work for me commissioned it to be done on my birthday which was going to take place at Carnegie Hall.” (He assumes a voice of faux-incredulity: “No pressure. ’Oh, I see, this is my party and I have to do the work?’”) Glass says he temporarily fretted the stressful circumstances — rewriting the symphony’s last 11 pages after the first rehearsal because “I realized that the ending was not definitive enough” — but estimates that the debut, performed by the Bruckner Orchestra Linz, under the direction of its chief conductor (and longtime Glass collaborator), Dennis Russell Davies, went over pretty well. “The reception seemed fairly authentic. People really did like it. They weren’t just applauding because I was 80, like you might see with [older] people out running in the park, and people go ‘Yay’ only because they can still do it.”

“My days of listening were connected to my father’s record store, where I began working when I was 12. My first job in the music world was advising people what records they should buy, so I had to know all the records in the store.”

A moment later, referencing his own feelings in the symphony’s aftermath, Glass casually declares that “Writing it and hearing it is not exactly the same.” In a nutshell, this dichotomy is at the center of our discussion: how, for a composer, especially one as long-established as Glass, the acts of conceiving and listening are both intertwined and separate, and how such actions relate to one another when writing a massive piece such as the Eleventh.

For Glass, some notions of these concepts arrived early. Though he began attending Baltimore’s prestigious Peabody music school at the age of eight, he’s certain that “My days of listening were connected to my father’s record store, where I began working when I was 12. My first job in the music world was advising people what records they should buy, so I had to know all the records in the store. They would come in and say, ‘Well, I want to buy Beethoven’s Third Symphony’ and I would say, ‘Do you like it fast or do you like it slow? If you like it slow, you can get Bruno Walter’s. If you like it fast, we can get you Toscanini. If you want an American version, we got Leonard Bernstein’s.’ I had to listen professionally, you might say.”

Glass’s listening also needed to be mindful of the budding audiophile market. “We were aware of which were the good sounding records and which were not, but the people who were nuts about sound they didn’t care about the content. We’d say, ‘We just got a new marching-band record, you won’t believe how the brass sounds.’ We were selling music.”

As Glass moved through his schooling and creative evolution — at the University of Chicago and at New York’s Julliard School of Music; then in Paris, studying with the famous composition teacher Nadia Boulanger and 

notating the Indian music of Ravi Shankar

; then back to New York, where in 1967 he founded the Philip Glass Ensemble for the performance of his own budding compositions — he says, “I hardly listened at all.”

Glass’ fluency reading music and imagining it off the page accelerated his understanding of compositions and its forms. “I would pretend to be following lectures and actually I was reading a Beethoven quartet,” he says of racing the pedagogues and winning “because I could read faster.” Yet he also recognized the flaws in conceptualizing composed sound without actually listening back to it. “Are we hearing it accurately? Are we writing down what we want to hear?” Glass asks. In his mind, the greatest challenge of imagined accuracy is “hearing the music in real-time. It’s very hard to do. So you end up playing it on the piano,” which, if the piece is symphonic, is not the music’s true representation either. The relationship between linear time and writing is a life-long conundrum. “I think these are challenges for composers at any point in their life. You don’t get particularly better — you may learn certain tricks, but that’s it.”

Technology has certainly changed his landscape. It is interesting to hear Glass — who recently had a Sonos system set up throughout his house — discuss digital tools as “assets” in his process. Including, in the writing of the new symphony.

“I was working with Dennis,” he recounts of the lead-up to the Carnegie Hall premiere. “We were going over some transitions, and he had the rehearsals on a digital recorder. I had it put on Dropbox, pulled up the rehearsal on my phone, so we listened to it together, and would say, ‘well maybe we can cut a couple of measures here.’ Now in my music room, I tend to listen to playback of things, the rehearsal tapes. That became very useful.”

Aging has done its share to affect how Glass’ hears — “Perceptual faculties become degraded biologically,” he says, matter of factly. “Look I’m 80, what else is going to happen?” – but also, more importantly, what he chooses to hear.

“Mostly, I listen occupationally. Of course it’s fun to listen, but I don’t listen for fun. When I listen to Anoushka Shankar’s new album, for instance, I am more listening to see if she’s got a good band, if they’re playing together, would Ravi be happy when he heard it. Or, if I hear an orchestra, I want to hear the conductor, I want to hear how they sound.” The smirk rises to the fore once more. “I have all kinds of sinister agendas for listening tucked away.”

Glass says that, beyond music, he has other reasons to love his Sonos set-up. “I find that in my bedroom, I listen to the news — the stations are listed and they don’t drift. But listening for pleasure…” His voice trails away. “My ideal place is some place where they don’t play music. I found for example, that Chinese restaurants in New York don’t have music, have you noticed that?”

Philip Glass on Listening (and Composing) at 80

Spar 1650 kroner på Sonos Ace-hodetelefoner

Chris Jenkins: Hvordan en berømt lydingeniør fra Holywood lytter i sitt eget hjem

Hvordan lytte til vinyl med Sonos

Philip Glass on Listening (and Composing) at 80

Hjelp

Hjelp

Tilbud

Tilbud

Om Sonos

Om Sonos

For forretninger

For forretninger

Kategorier

Kategorier

Produktoversikt

Produktoversikt

Chris Jenkins: Hvordan en berømt lydingeniør fra Holywood lytter i sitt eget hjem

Hvordan lytte til vinyl med Sonos

.css-1q93gq8{color:#FFFFFF;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;}Philip Glass on Listening (and Composing) at 80

Hjelp

Hjelp

Tilbud

Tilbud

Om Sonos

Om Sonos

For forretninger

For forretninger

Kategorier

Kategorier

Produktoversikt

Produktoversikt

Philip Glass on Listening (and Composing) at 80